HEALING
Johannes Henriksen
Godkjent Healer av
Det Norske Healerforbundet
Det Norske Healerforbundet
Dagbladet bragte juni-juli 2013 fire artikler med debatt om forskning på healing mellom Johannes Henriksen og Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Debatten forløp slik:
Artikkel 1 - Dagbladet 27.06.2013: Professoren som lurte Snåsamannen (Johannes Henriksen)
Artikkel 2 - Dagbladet 03.07.2013: Healerne som lurer oss (Kristian Gundersen)
Artikkel 3 - Dagbladet 05.07.2013: Tallenes tale om healing (Johannes Henriksen)
Artikkel 4 - Dagbladet 09.07.2013: Healing og enhjørninger (Kristian Gundersen)
Andre innlegg i debatten finner du på Facebook: Healer Johannes Henriksen (Bl.a. debatt med postdoktor T. A. Karlsen)
Debatten fortsetter under:
Artikkel 5 - Publisert 22.09.2013: Healerens avtale med healingkraften (Johannes Henriksen)
Med enhjørningen illustrerer Kristian Gundersen hvor utenkelig det er for han at det eksisterer noe som vi kan kalle healingkraft. Dersom healing virker må jo jeg og andre healere ha en ”særavtale med naturen” om tilgang på en slik healingkraft, mener Gundersen.
Professor Gundersen svarer på min artikkel Tallenes tale om healing (Dagbladet 05.07.2013) med artikkelen Healing og enhjørninger (Dagbladet 09.07.2013). Problemet er her igjen at Gundersen forveksler meg med forfatterne av metastudien ”The efficacy of distant healing” (Astin m.fl. 2000). Det er jo de tre forfatterne, og ikke jeg, som teller opp positive og negative studier og finner at 13 (57 %) av 23 kvalitetsstudier viser signifikant positiv effekt av healing. Gundersen refererer selv til disse 57 prosent, uten innvendinger, når han konkluderer: ”Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker” (Gundersen 2013, s. 167).
Gundersen forlater sitt eget argument
Først når jeg refererer til det samme kritiserer han plutselig denne formen for opptelling og forlater dermed sitt eget argument. De 23 studiene er ikke homogene, dataene kan altså ikke slås sammen i en stor pulje og utsettes for en formell metaanalyse, derfor har de tre forfatterne (ikke jeg) valgt nevnte opptelling som jo åpenbart er det beste alternativet til en formell metaanalyse. Gundersen har ikke forklart hva de tre forfatterne gjør så galt her, hverken i boken sin eller i noen av sine to innlegg i Dagbladet (3. og 9. juli 2013).
Metastudien vakte stor oppsikt i USA
De 57 % positive studiene vakte stor oppsikt i USA i 2000, og det med god grunn. Det er nemlig oppsiktsvekkende når 57 % av 23 studier på healing viser signifikant positiv effekt. Gundersen har forsøkt å underkjenne healing med henvisning til disse 57 %, hvilket selvfølgelig ble et mislykket forsøk. Etter at jeg påpekte dette for han i Dagbladet har han endret sin argumentasjon og prøver nå å underkjenne de positive studiene ved å overdrive betydningen av feilkilder.
Feilkilder i metastudiens studier
I ”Healing og enhjørninger” hevder Gundersen videre at forskjellig grad av blinding er en formidabel feilkilde for studiene i metastudien. Denne påstanden er i strid med hva forfatterne av metastudien skriver. Fire av de positive studiene (25, 27, 33 og 34) er bare single-blinded, men da observatørene ikke kunne se forskjell på healing og "narre"healing kunne vel heller ikke pasientene, konkluderer forfatterne. Så her er det kanskje Gundersens overdrivelse av feilkildens betydning som er formidabel.
Opdateringen fra 2003
Opdateringen ”Distant healing – an update” (Ernst, E. 2003) med ni nye studier svekker evidensen i metastudien, men ikke så mye som Gundersen vil ha det til. Forfatteren konkluderer med at de nye studiene ”shift the weight of the evidence”. Gundersen oversetter feil når han her sier at de nye studiene ”har flyttet bort bevisvekten”. Riktig oversettelse er: De nye studiene "forskyver bevisvekten".
Enhjørning og healingkraft
Med enhjørningen illustrerer Gundersen hvor utenkelig det er for han at det eksisterer noe som vi kan kalle healingkraft. Dersom healing virker må jo jeg og andre healere ha en ”særavtale med naturen” om tilgang på healingkraften, mener Gundersen. Ja, men denne ”særavtalen” er for meg ikke mer spesiell enn de andre avtalene vi alle har med naturen, som f.eks. at tyngdekraften hele livet holder oss tett inn til denne planeten. For en erfaren healer er healingkraften omtrent like pålitelig som tyngdekraften. Tyngdekraftens signifikant positive effekt erfarer vi alle lett. Holder vi en jernkule i hver hånd merker vi tydelig hvor hardt kulene tiltrekkes av jordkloden, men vi merker ikke om de to kulene også tiltrekker hverandre. Tiltrekker alle objekter med masse i prinsippet hverandre? På videregående (i Danmark) viste vi i en spennende fysikkøvelse at to jernkuler på størrelse med biljardkuler faktisk tiltrekker hverandre (massetiltrekning). Med dette hadde vi ført et prinsippbevis for tyngdekraften. Kan det på tilsvarende vis føres et prinsippbevis for healingkraften?
Prinsippbevis for healingkraften
Et prinsippbevis for healingkraften var nære på å bli etablert, da Dr. Gloria Gronowicz ved University of Connecticut lot healere i et laboratorium utføre healing på celler som vokste i en næringsoppløsning i plastskåler (Gronowicz, G. A. et al. ”Therapeutic touch stimulates the proliferation of human cells in culture” 2008). Studien konkluderte med at healingen signifikant hadde påvirket DNA-syntese og mineralisering av osteoblaster i kultur. Et prinsippbevis for healingkraften var etablert! Bonferroni-korreksjon av datamaterialet medførte imidlertid at prinsippbeviset falt (Gundersen 2013, s. 170-172). Bonferroni-korreksjon minker sannsynligheten for falske positive resultater, men prisen er høy, da den samtidig øker sannsynligheten for falske negative resultater. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis, så Bonferroni-korreksjonen er på sin plass her og beviset må gjentas flere ganger, men synd at Gundersen ikke drøfter nærmere, hvor nære på vi her er å ha ét gyldig prinsippbevis for healingkraften. Uten korreksjon har vi signifikant bevis, med korreksjon har vi ikke det, så dette må jo i det minste være nære på.
Farlig nære på
”Det eneste i boken som er farlig for tilhengere av alternativ medisin er vitenskap”, sier Gundersen om ”Snåsakoden”. Nå kan vi svare han med samme mynt: Det eneste ved healing som er farlig for Gundersen er, at forskningen på healing kanskje er farlig nære på å ha prinsippbevis for at healingkraften som fenomen eksisterer og dokumentasjon for at denne healingkraften har signifikant positiv virkning.
Kommenter gjerne artikkelen på Facebook: Healer Johannes Henriksen
Artikkel 1 - Dagbladet 27.06.2013: Professoren som lurte Snåsamannen (Johannes Henriksen)
Artikkel 2 - Dagbladet 03.07.2013: Healerne som lurer oss (Kristian Gundersen)
Artikkel 3 - Dagbladet 05.07.2013: Tallenes tale om healing (Johannes Henriksen)
Artikkel 4 - Dagbladet 09.07.2013: Healing og enhjørninger (Kristian Gundersen)
Andre innlegg i debatten finner du på Facebook: Healer Johannes Henriksen (Bl.a. debatt med postdoktor T. A. Karlsen)
Debatten fortsetter under:
Artikkel 5 - Publisert 22.09.2013: Healerens avtale med healingkraften (Johannes Henriksen)
Healerens avtale med healingkraften
Av healer Johannes HenriksenMed enhjørningen illustrerer Kristian Gundersen hvor utenkelig det er for han at det eksisterer noe som vi kan kalle healingkraft. Dersom healing virker må jo jeg og andre healere ha en ”særavtale med naturen” om tilgang på en slik healingkraft, mener Gundersen.
Professor Gundersen svarer på min artikkel Tallenes tale om healing (Dagbladet 05.07.2013) med artikkelen Healing og enhjørninger (Dagbladet 09.07.2013). Problemet er her igjen at Gundersen forveksler meg med forfatterne av metastudien ”The efficacy of distant healing” (Astin m.fl. 2000). Det er jo de tre forfatterne, og ikke jeg, som teller opp positive og negative studier og finner at 13 (57 %) av 23 kvalitetsstudier viser signifikant positiv effekt av healing. Gundersen refererer selv til disse 57 prosent, uten innvendinger, når han konkluderer: ”Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker” (Gundersen 2013, s. 167).
Gundersen forlater sitt eget argument
Først når jeg refererer til det samme kritiserer han plutselig denne formen for opptelling og forlater dermed sitt eget argument. De 23 studiene er ikke homogene, dataene kan altså ikke slås sammen i en stor pulje og utsettes for en formell metaanalyse, derfor har de tre forfatterne (ikke jeg) valgt nevnte opptelling som jo åpenbart er det beste alternativet til en formell metaanalyse. Gundersen har ikke forklart hva de tre forfatterne gjør så galt her, hverken i boken sin eller i noen av sine to innlegg i Dagbladet (3. og 9. juli 2013).
Metastudien vakte stor oppsikt i USA
De 57 % positive studiene vakte stor oppsikt i USA i 2000, og det med god grunn. Det er nemlig oppsiktsvekkende når 57 % av 23 studier på healing viser signifikant positiv effekt. Gundersen har forsøkt å underkjenne healing med henvisning til disse 57 %, hvilket selvfølgelig ble et mislykket forsøk. Etter at jeg påpekte dette for han i Dagbladet har han endret sin argumentasjon og prøver nå å underkjenne de positive studiene ved å overdrive betydningen av feilkilder.
Feilkilder i metastudiens studier
I ”Healing og enhjørninger” hevder Gundersen videre at forskjellig grad av blinding er en formidabel feilkilde for studiene i metastudien. Denne påstanden er i strid med hva forfatterne av metastudien skriver. Fire av de positive studiene (25, 27, 33 og 34) er bare single-blinded, men da observatørene ikke kunne se forskjell på healing og "narre"healing kunne vel heller ikke pasientene, konkluderer forfatterne. Så her er det kanskje Gundersens overdrivelse av feilkildens betydning som er formidabel.
Opdateringen fra 2003
Opdateringen ”Distant healing – an update” (Ernst, E. 2003) med ni nye studier svekker evidensen i metastudien, men ikke så mye som Gundersen vil ha det til. Forfatteren konkluderer med at de nye studiene ”shift the weight of the evidence”. Gundersen oversetter feil når han her sier at de nye studiene ”har flyttet bort bevisvekten”. Riktig oversettelse er: De nye studiene "forskyver bevisvekten".
Enhjørning og healingkraft
Med enhjørningen illustrerer Gundersen hvor utenkelig det er for han at det eksisterer noe som vi kan kalle healingkraft. Dersom healing virker må jo jeg og andre healere ha en ”særavtale med naturen” om tilgang på healingkraften, mener Gundersen. Ja, men denne ”særavtalen” er for meg ikke mer spesiell enn de andre avtalene vi alle har med naturen, som f.eks. at tyngdekraften hele livet holder oss tett inn til denne planeten. For en erfaren healer er healingkraften omtrent like pålitelig som tyngdekraften. Tyngdekraftens signifikant positive effekt erfarer vi alle lett. Holder vi en jernkule i hver hånd merker vi tydelig hvor hardt kulene tiltrekkes av jordkloden, men vi merker ikke om de to kulene også tiltrekker hverandre. Tiltrekker alle objekter med masse i prinsippet hverandre? På videregående (i Danmark) viste vi i en spennende fysikkøvelse at to jernkuler på størrelse med biljardkuler faktisk tiltrekker hverandre (massetiltrekning). Med dette hadde vi ført et prinsippbevis for tyngdekraften. Kan det på tilsvarende vis føres et prinsippbevis for healingkraften?
Prinsippbevis for healingkraften
Et prinsippbevis for healingkraften var nære på å bli etablert, da Dr. Gloria Gronowicz ved University of Connecticut lot healere i et laboratorium utføre healing på celler som vokste i en næringsoppløsning i plastskåler (Gronowicz, G. A. et al. ”Therapeutic touch stimulates the proliferation of human cells in culture” 2008). Studien konkluderte med at healingen signifikant hadde påvirket DNA-syntese og mineralisering av osteoblaster i kultur. Et prinsippbevis for healingkraften var etablert! Bonferroni-korreksjon av datamaterialet medførte imidlertid at prinsippbeviset falt (Gundersen 2013, s. 170-172). Bonferroni-korreksjon minker sannsynligheten for falske positive resultater, men prisen er høy, da den samtidig øker sannsynligheten for falske negative resultater. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis, så Bonferroni-korreksjonen er på sin plass her og beviset må gjentas flere ganger, men synd at Gundersen ikke drøfter nærmere, hvor nære på vi her er å ha ét gyldig prinsippbevis for healingkraften. Uten korreksjon har vi signifikant bevis, med korreksjon har vi ikke det, så dette må jo i det minste være nære på.
Farlig nære på
”Det eneste i boken som er farlig for tilhengere av alternativ medisin er vitenskap”, sier Gundersen om ”Snåsakoden”. Nå kan vi svare han med samme mynt: Det eneste ved healing som er farlig for Gundersen er, at forskningen på healing kanskje er farlig nære på å ha prinsippbevis for at healingkraften som fenomen eksisterer og dokumentasjon for at denne healingkraften har signifikant positiv virkning.
Kommenter gjerne artikkelen på Facebook: Healer Johannes Henriksen
Det Norske Healerforbundet
har mer om forskning på healing:
Aarbakkeutvalget i NOU 1998-21; kap 13.3.4:
Healing – vurdering av dokumentasjon
“Det finnes flere studier som viser signifikant effekt av såvel fjernhealing som healing ved berøring ved ulike tilstander. En rekke forsøk viser effekter av healing på enzymer, planter, gjærsopp, kreftceller og mus. Enkelte av disse forsøkene er gjentatt flere ganger og synes å dokumentere en positiv effekt utover kontrollgruppene.
Det er gjort mer enn 160 studier på mennesker og cirka to tredjedeler av disse viser positive effekter utover placebo. Noen studier er usikre idet designet er dårlig og/eller det ikke har vært mulig å komme frem til originalartiklene. Andre er godt gjennomført og publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter.
Utvalgets konklusjon er derfor at en effekt av healing ikke kan avvises. Metoden må anses som kanskje effektiv, men det er ikke mulig å si noe om effekten på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper.“
(Uthevinger av Johannes Henriksen)